"Midtstilt mus"

Etter endel plager pga mye pcarbeid har jeg vært så heldig å få prøve ei midtstilt mus. Det finnes sikkert ulike typer, men jeg har prøvd Mousetrapper sin modell.

Den plasseres i forkant av tastaturet og hendene kan hvile på gelematter. Midt i gelematten ligger musa. Her får man de vanlige musfunksjonene. Fordelen er at armene kan ligge i ro på bordet foran deg.

Jeg har bare pøvd den noen få dager, men synes den fungerer veldig bra for meg.

Ny pc?!

Så skjedde det som jeg håpet så inderlig ikke skulle skje. Min stasjonære pc sa takk for seg 5 1/2 år gammel!

Jeg leverte den inn på dataforretning i Narvik. Dommen kom raskt. Det var blitt noe tull med USB - kontrollen på hovedkortet. Kortet var såpass gammelt at det var vanskelig å få tak i nytt. Mine nylig innkjøpte RAM brikker var av gammel type og ikke mulig å sette inn i nyere pc. Reparatøren anbefalte å kjøpe ny pc.

Midt i studier, arbeid og førjulstid, ikke det beste tidspunkt å gå til innkjøp av ny pc. Men må man, så må man!

Første arbeid var å finne ut hva jeg trengte. Siden vi nettopp hadde bygget Pc på skolen prøvde jeg å finne ut av hvor gode prosessorer og hvor mye RAM maskinene hadde å by på. I tillegg ville jeg at det skulle være USB porter i front for å lette bruk av minnebrikker, eksterne harddisker, smartkort ol. Det måtte også være cd rom med brenner og gjerne med Light-schreib for å skrive etikett rett på cd - plata.

For å lette mitt eget arbeid valgte jeg å gå for en maskin med ferdig innstallert Windows 7. Det utelukket mange datamaskiner og mange på tilbud. Tydelig at Vista er ute.

Jeg endte opp med en HP maskin til ca 6000,-. Den har et Pegatron hovedkort, en AMD Phenom II prosessor, 6 GB minne og 1 TB harddisk.
Etter 2 dager er jeg kjempefornøyd. Maskinen er kjapp og Windows 7 ser veldig bra ut.

Informasjonsteknologi

Endelig ble oppgaven ferdig og fokus kunne flyttes til andre deler av studiet. Har sittet og lest i Bård Kjos' bok Innføring i informasjonsteknologi. Her får man bl.a en oversikt på hvordan samfunnet benytter seg av IKT.

Det er litt rart å tenke på hvor "usynlig" disse tekniske duppedittene er blitt gjennom årene. Tenker på min første erfaring med mobiltelefon. Det var en stor boks som var så tung å dra med seg at man vurderte behovet meget nøye. Idag er det ikke nok med at telefonene er blitt så små at man kunne kalt dem for mikrotelefoner, men de kan anvendes til så mye annet enn bare å ringe. I tillegg forventer man at alle har en mobiltelefon.

Ser også på mange av lekene som min sønn har hatt opp igjennom årene. Når de er ute av drift og man skal kaste dem må lekene sorteres som småelektronikk! I sommer ble de siste feriepengene brukt på en flyplass like før flyet skulle ta av. Her fant gutten ei penn med musikk. Den var litt morsom og jeg var bare glad for at det ikke var godterier. Vel ombord i flyet åpner han penna og skal skrive med den. Den blir imidlertid meget kjapt avslått da vi forstår at det er en radio som er i penna. Fly og radio er ikke bra kombinasjon. Guffent.

Kjos snakker om utfordringer ved IKT. Han snakker bla. om allestedsnærværende IKT, at mange ørsmå datamaskiner med sensorer utplasseres nesten overalt og kommuniserer trådløst med hverandre. Siden det er både positive og negative sider ved et slikt overvåkingssamfunn vil dette bli vanskelige politiske beslutninger som må tas i årene som kommer.

Det er ca 15 år siden jeg hadde erfaringen med mobiltelefonen og jeg undrer meg idag på hvor informasjonsteknologien er om nye 15 år.....

Underviser med blogg

Var en tur innom forskning.no si hjemmeside og fant en artikkel om blogg som læringsmetode. http://www.forskning.no/artikler/2009/oktober/232201

Det var interessant å lese om det som jeg selv sitter midt oppi for tiden. I tillegg til å understreke viktigheten av at morgendagens lærere blir dyktiggjort innen det digitale, dikuteres blogg fremfor læringsportaler som f.eks Fronter.

Sakser litt om digital kompetanse:

Digital kompetanse
Hoem etterlyser mer fokus på digital kompetanse, særlig i lærerutdanningene.

– Ofte vil man selv ta i bruk undervisningsverktøy man har vært i kontakt med under utdanningen. Lærerstudentene har gjerne lært seg å bruke en bestemt læringsplattform og presentasjonsverktøy, men der stopper det gjerne.

– Det sier seg selv at dersom studentene kun møter et begrenset utvalg verktøy, vil heller ikke de som utdannes til lærere ta i bruk mer differensierte verktøy og metoder når de selv skal undervise, sier Hoem.

Anbefales!

Fantastiske Kobbelv

Var i Kobbelv sist helg og sydde lappeteknikk sammen med 35 andre syglade damer. I pausene var vi ute og gikk. Mange av inntrykkene ble festet til digitalkameraet.

Inspirert av forrige samling med PhotoStory har jeg prøvd å lage en liten snutt med bilder fra Kobbelva og fjæra.

Hvilke rutiner har barnehagene for bruk av bilder?

Gjennom studiet er jeg blitt oppmerksom på at flere barnehager ikke har innhentet tillatelse fra foreldrene til fotografering. Dette blir nok sett på som en sedvane, noe man alltid har gjort osv.

Nina Bølgan ser på foto som personopplysning. Hun mener at man må ha tillatelse fra foreldrene til fotografering og på hvilken bruk de kan gjøre av bildene (IKT i barnehagen).

Det er mange muligheter for bruk av bilder i barnehagen.

• Bare til bruk i barnehagen i album eller på skjermen – bare ansatte og barn.
• Til bruk i barnehagen slik at alle foreldre kan se – papir eller digitalt.
• Bilder barna kan få med seg hjem – papir eller digitalt.
• Bilder som offentliggjøres i aviser eller på nettet.

Det kan være mange gode grunner for å bruke bilder. Man skal likevel ikke fotografere barna uten at foreldrene har tillatt det og sagt noe om hvilken etterbruk de tillater.

Bruk av digitale bilder for økt språklig aktivitet?

I boka Barn og kommunikasjon viser forfatterne Lila Marie Moberg og Nora Lindén hvilket utbytte barnehagebarn kan ha av digitale verktøy i barnehagen. De forteller fra prosjekter som de har vært med på i barnehager. Der ser de barn som har stor glede og mye moro av å leke med digitale verktøy. Videre sier de:

”Ungene viser at dei kan å ta tur, dei viser omsorg for kvarandre. Dei deler med dei som har vore borte, inkluderer dei i nyerverva kunnskap, og dei tek initiativ til å lære opp yngre og nye barn.”

Selv har jeg erfaring med at når barna har bilder på skjermen deltar de mer i en samtale om en tur eller en aktivitet. Bildene blir en visuell støtte til hukommelsen. Barna bruker språket aktivt for å kommentere hva som skjer på bildene. De gjenkaller også opplevelser som ikke nødvendigvis er avbildet, men der bildet gir assosiasjoner til det som skjedde.

Dette er jo egentlig ikke noe nytt. Det å se i fotoalbum, med bilder av seg selv eller andre kjente, har alltid vært en lærerik aktivitet for barn. De aller fleste barna liker å se på bilder av seg selv "når de var liten". I en slik setting blir det også lettere å høre på hva andre formidler. Digitale bilder har bare en annen innpakking enn de gamle albumene og så kan vi se resultatet så mye fortere :-)