Bruk av digitale bilder for økt språklig aktivitet?

I boka Barn og kommunikasjon viser forfatterne Lila Marie Moberg og Nora Lindén hvilket utbytte barnehagebarn kan ha av digitale verktøy i barnehagen. De forteller fra prosjekter som de har vært med på i barnehager. Der ser de barn som har stor glede og mye moro av å leke med digitale verktøy. Videre sier de:

”Ungene viser at dei kan å ta tur, dei viser omsorg for kvarandre. Dei deler med dei som har vore borte, inkluderer dei i nyerverva kunnskap, og dei tek initiativ til å lære opp yngre og nye barn.”

Selv har jeg erfaring med at når barna har bilder på skjermen deltar de mer i en samtale om en tur eller en aktivitet. Bildene blir en visuell støtte til hukommelsen. Barna bruker språket aktivt for å kommentere hva som skjer på bildene. De gjenkaller også opplevelser som ikke nødvendigvis er avbildet, men der bildet gir assosiasjoner til det som skjedde.

Dette er jo egentlig ikke noe nytt. Det å se i fotoalbum, med bilder av seg selv eller andre kjente, har alltid vært en lærerik aktivitet for barn. De aller fleste barna liker å se på bilder av seg selv "når de var liten". I en slik setting blir det også lettere å høre på hva andre formidler. Digitale bilder har bare en annen innpakking enn de gamle albumene og så kan vi se resultatet så mye fortere :-)